Promillekjøring

Jeg blir sint bare av ordet. Tanken på at mennesker daglig setter seg bak rattet og kjører med alkohol i blodet, gjør meg uvel. Ikke bare risikerer du ei saftig bot og førekort-mist. Ikke bare risikerer du at du kan kjøre av veien og skade deg. Setter du deg bak rattet i beruset tilstand risikerer du livet til tusenvis av andre mennesker!

Du har sikkert sett de barna i gata hvor du bor? Du vet, de på rundt syv år som nå har fått lov av foreldrene sine til å ta sparken alene på besøk til gutten som bor i huset trehundre meter fra huset sitt? De samme barna som hver dag går hjem fra bussholdeplassen. De ser seg for, passer på at det ikke kommer biler når de krysser veien. Men ser du dem der du kjører etter å ha tatt deg litt for mange øl, på besøk hos kompisen din? Kanskje ser du dem ett sekund for sent? Du rekker ikke reagere.. Det hjelper ikke å si at det var et engangstilfelle. Det ene barnet ligger på sykehus med store skader fordi du og ølet du har i blodet syns det var litt for gøy å ligge sidelengs i veien med bilen. Det er jo tross alt nysnø. De andre barna er livredde fordi de så sin egen venn fly flere meter i lufta etter å ha vært på feil sted til feil tid. Han ble meiet ned av deg og bilen din rett før han skulle krysse veien og møte vennene sine. Foreldrene roper og skriker. De er redde, og de er sinte. De kan se på deg at du har fått litt for mye å drikke. De kan lukte det når du går mot dem for å prøve å beklage deg.

De neste dagene og ukene føler du deg elendig. Et lite barn svever mellom liv og død på grunn av deg. De andre barna tør ikke å gå ut døra hjemme - fordi du hadde det litt for gøy en torsdagskveld. Du kaldsvetter. Du får ikke sove. Uansett hvor du går ser du bakdelen av bilen din treffe den lille gutten. I det neste sekundet ser du han i lufta, før han havner i hagen til naboen sin - og du i grøfta på andre siden av veien. Du hører skrikene til de andre barna, du vet at du aldri har hørt så mye smerte i et skrik noen gang før.  Du prøver å sovne igjen, men bråvåkner av lyden av sirener, og rett før du åpner øynene ser du blålysene. Politiet hentet deg, ambulansen hentet syvåringen. Du legger deg ned for å sove, for tredje gang denne natten, men alt du kan tenke på er denne torsdagen for noen uker siden. I det ene øyeblikket satt du hos kompisen din og drakk, mens du lurte på hvordan du skulle komme deg hjem, i det andre øyeblikket sitter du i politibilen fordi du satt deg bak rattet beruset, du har skadet en liten gutt kraftig. Han er syv år, legene vet ikke om han får leve til han fyller åtte. 

Tenk deg om nå. Ville det ikke vært bedre å ringe og spørre om noen kunne hente deg? Kunne du ikke sovet på sofaen hos kompisen din denne natten?

 Var det virkelig verdt det?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Vilde Ørbekk Mathisen

Vilde Ørbekk Mathisen

16, Ringsaker

Jente på 16 år, fra Ringsaker. Målet mitt med denne bloggen er å nå ut til mennesker, et sted familien min kan lese mine tekster, meninger og se bilder jeg har tatt.

Kategorier

Arkiv

hits